Det å kjøpe ting man ikke har råd til har opp gjennom historien vært vanskelig å få til. Helt frem til starten av 1990-tallet var det oppsparing som var nøkkelen til å kunne kjøpe seg materielle ting som man ønsket å bruke i hverdagen. Det var ingen banker som på den tiden prøvde å tilby forbrukslån til nordmenn – men tidene har endret seg.
Senere har det nærmest gått inflasjon i banker som iver etter å tilby norske forbrukere såkalt forbrukerkreditt – et økonomisk fenomen som primært blir tilbudt gjennom forbrukslån og kredittkort. Nå har pandemien også smittet til nettbutikkene som til stadighet prøver å få kundene sine til å bruke andre betalingsløsninger enn sine vanlige kredittkort. Du har kanskje fått med deg ordlyden i markedsføringen av helt vanlige forbrukervarer som kan minne om noe som dette:” Kjøp nå – betal senere!” eller ”benytt deg av vår låneordning til å betale varene på avbetaling!”.
Hvordan fungerer et slikt nettbutikk-lån?
Forbrukeren går inn på nettbutikken og legger noen varer i handlekurven. Etter at vedkommende har sett seg fornøyd med det han eller hun har planlagt å kjøpe, så er det tid for betaling. Her vil kunden ofte få (minst) tre muligheter til å gjøre opp for seg:
1. Kredittkort/VISA.
2. PayPal.
3. Delbetaling over flere måneder/finansiering via butikk. (formuleringen varierer veldig ofte).
Hvis man velger alternativ 1) eller 2), så vil man automatisk trekke penger fra sin egen bankkonto. Pengene går direkte til nettbutikken og man slipper å binde seg opp til noen avtale med en tredjepart i ettertid. Alternativ 3) er ganske annerledes. Her vil ofte butikken presentere et argument om at man kan ”utsette betalingen” eller ”kun betale 25 kroner hver måned” – for deretter å prøve å få deg til å signere noen lånepapirer. Dette er lånepapirer som knytter deg til noe som virker mistenkelig likt et vanlig forbrukslån.
Forskjellen blir diskutert i det kommende avsnittet.
Er det noen forskjell på nettbutikkens lån og bankens forbrukslån?
I utgangspunktet er nettbutikkens lån ganske lik i form av at det er et usikret lån som man får tildelt gjennom en fast, effektiv rente og med en klar nedbetalingsplan. Hvis du fikk en siviløkonom til å vurdere disse to låntypene på avstand, så ville han eller hun isolert sett si at det er eksakt samme type lån.
”Så hva er forskjellen”, tenker du kanskje? Hva er grunnen til at man burde være mer positivt innstilt til et vanlig forbrukslån, men holde seg unna butikkenes egen finansieringsmodell?
For å forstå det svaret blir man nødt til å sette seg inn i hvordan butikkene tenker og hvordan de faktisk tjener penger. Til tross for at butikkene prøver å presentere lånet sitt som et slags høflig og vennlig tilbud til forbrukeren, så ligger det andre motiver bak. Butikken har nemlig alliert seg med en bank som vil stå for alt det økonomiske knyttet til en slik avtale. Nettbutikken selger lånet, men det er banken du vil knytte et kundeforhold til.
Så er spørsmålet: hvorfor gidder en nettbutikk å reklamere for banktjenester på sine egne nettsider? Hvorfor kan de ikke bare la forbrukeren betale med kredittkort og bli ferdig med det?
Svaret er: penger. For hver kunde butikken klarer å videreføre til banken via et slikt lån vil de får betalt. Provisjonsmodellen vil ofte gå ut på at det blir betalt en fast sum per lånekunde uavhengig av hvor stort eller lite lånet er. Pengene for hele kjøpet vil da betales direkte fra banken til nettbutikken umiddelbart – i tillegg til en provisjon som følge av at butikken klarte å videresendte en ny kunde til forbrukerbanken. Man får rett og slett dobbel betaling.
Men jeg trenger penger til å betale for det jeg vil kjøpe – hva gjør jeg?
Hvis dette er tilfellet, så har du tre valg:
1. Du kan enten vente til du får lønn og bruke de pengene til å kjøpe det du har lyst på.
2. Søker du om et kredittkort, så skal det nok være levert i postkassen din innen to uker har gått. Alle norske kredittkort har et fast beløp som du kan trekke penger fra. Og du visste kanskje at du er ekstra godt beskyttet som forbruker når du utfører netthandelen med et kredittkort?
Dette kan det være verdt å lese seg opp på.
3. Søk et forbrukslån. Men denne gangen gjelder det et forbrukslån som du har valgt selv. I skrivende stund finnes det mellom 35 og 50 norske forbrukerbanker som tilbyr ulike former for forbrukslån, og det er ingen tvil om at det kjempes knallhardt internt i bankbransjen for å kapre kundene. Dette kommer deg til gode.
Det finnes mange selskaper som (gratis) lar forbrukeren sende inn en søknad og få lånesøknaden sin vurdert av mange forskjellige banker. Kun den banken som leverer det beste lånetilbudet (les: den laveste effektive renten) vil bli videresendt til deg. Konklusjonen i denne artikkelen er at desto større valgfrihet du har når du velger forbrukslån, desto større sannsynlighet er det for at du får et lån med gode betingelser. Hvis du blindt takker ja til et tilbud fra en slibrig nettbutikk som sitter med grove økonomiske hensikter, så vil du nok dessverre gå med på et tilbud du helst skulle vært foruten.